Romsligere hverdag med SeniorLån

Bruker mer penger på seg selv

Mens det tidligere har vært slik at arvingene kommer i første rekke, viser besvarelsene at stadig flere av de over 50 år har begynt å bruke mer på seg selv og det å nyte livet mer. En medvirkende årsak til dette skiftet er at de fleste hjelper arvingene mens de selv fortsatt er yrkesaktive.

Tall fra SSB viser at 5 av 10 boligkjøpere i 20-årene har fått hjelp av foreldre eller svigerforeldre til finansieringen. I tillegg klarer de fleste etterkommerne seg greit økonomisk når de kommer opp i en gitt alder.

Dekke behovene

I dag har de fleste husholdninger to inntekter, noe som betyr at de færreste i voksen alder har behov for hjelp fra foreldre. De over 60 år har også blitt mye sprekere og friskere enn før. Med det er det en naturlig utvikling at disse både ønsker og har et behov å bruke mer på seg selv. 

Judith-Karin Adolfsen jobber til daglig med SeniorLån i BN Bank og ser ofte at eldre sitter med dyre og verdifulle boliger, samtidig som de kun har en beskjeden pensjon å leve for. Men hverdagene er stort sett de samme som før, med de samme utgiftene. De fleste ønsker også å beholde, og bo i boligen sin, selv om man er, eller har blitt alene. En kabal som med kun én minstepensjon er vanskelig å få til å gå opp. 

-  Det kan være eldre med minstepensjon som har behov for å vedlikeholde huset, pusse opp leiligheten, lyst til å reise og kose seg litt mer, eller som rett og slett ønsker å hjelpe barn eller barnebarn, forteller Judith-Karin. 

Ofte er sparepengene brukt til å betale ned på boliglånet, og dermed sitter man på en stor fastlåst kapital. Det å ta opp nytt boliglån eller øke et eksisterende lån er også temmelig umulig for mange pensjonister i dag, rett og slett fordi man ikke har høy nok inntekt.

- SeniorLån kan frigjøre en del av denne kapitalen og brukes til det man har behov for. For eksempel der pensjonen ikke strekker til, forteller Judith-Karin.

Et lån å leve for

I intervju med VG forteller seniorlånskunde Bente Bruu Bull Tønnessen (74) at det er nettopp til de praktiske og fornuftige tingene lånet har blitt brukt på. Herunder blant annet vedlikehold av boligen og tannlegeregninger.

Da hun for 12 år siden ble skilt etter 40 års ekteskap var det SeniorLån som ble løsningen for å få en litt romsligere hverdag. For som billedkunstner har ikke inntekten vært stabil nok til at det ble en pensjon å skryte av. For å få råd til å pusse opp kjelleren for utleie valgte hun derfor å gjøre om boliglånet til SeniorLån.

Det at hun velger å bruke pengene fra boligen på seg selv, er ikke noe hun sitter med dårlig samvittighet over. Hun og eksmannen har allerede hjulpet sønnen inn på boligmarkedet, og det er heller ikke snakk om mange barnebarn.

– Jeg hadde ikke kunnet leve i det hele tatt uten dette lånet. Når man sitter på denne verdien er det ikke noe å tenke på en gang, sier Bente til VG. Planen er å bo i leiligheten til hun blir 100.

Fleksibelt lån

En gjenganger i debatten omkring SeniorLån er spørsmålet om hva som skjer med arvingene, og ikke minst gjelda.

Boligprisene, og med dette boligverdier, har økt kraftig siden 1990-tallet og doblet seg flere ganger. Dette betyr at selv om en tar opp et lån med pant i boligen så vil det fortsatt være en del igjen til eventuelle arvinger.

Skulle boligmarkedet kollapse og verdien på boligen bli lavere enn gjelden den dagen det gjøres opp, er det banken som dekker tapet. 

- Tanken bak SeniorLån er at de som tar opp lånet skal få det bedre økonomisk. Det er jo dem som har betalt for boligen. Men jeg ber gjerne låntakerne snakke med barna om dette, men sier også at de skal huske at det ikke finnes arvinger før der er en arvelater, sier Judith-Karin Adolfsen alvorlig.

Kundene kan velge mellom engangsutbetaling, månedsutbetalinger eller en kombinasjon av disse. Så får de en garanti fra banken om at de ikke skal betale noe tilbake, verken renter eller avdrag så lenge de lever og bor i boligen. Ikke før man flytter eller selger boligen må lånet tilbakebetales, med påløpte renter.