Spare til bolig
Maiken B. Engen (23) er en av mange unge som drømmer om å kjøpe sin første bolig. Hvor realistisk er det egentlig å få kjøpt seg bolig for et par som snart er midt i 20-årene?
PUBLISERT · FOTO: Jannicke Due
Starten på boligkjøpsreisen
Da vi var innom banken og jeg fant ut hvor mye penger vi måtte spare opp for å få kjøpt en vanlig leilighet fikk jeg sjokk! Å kjøpe en leilighet til 3 millioner krever jo at vi må ha 450.000 i egenkapital. Det var vel en liten reality-check vi fikk der, sier Maiken.
Vi har jo spart en del på BSU og på vanlig sparekonto, men det var ikke i nærheten av det vi trengte for å få kjøpt noe. Jeg hadde hørt om 15%-regelen for egenkapital, men aldri reflektert over hvor mye penger det egentlig var.
Maiken og samboeren Peter har vært kjærester i to år og flyttet sammen i en sokkel-leilighet for litt over ett år siden. De har vært heldige og leier i dag relativt rimelig gjennom kjentfolk.
- Vi betaler 7.000 i måneden. I tillegg betaler vi strøm, den tar jeg meg av, mens Peter tar bilutgiftene, sier Maiken.
- Peter jobber i Trondheim sentrum. Vi gjør det slik at jeg kjører ham på jobb, så tar jeg med bilen på jobb/skole etterpå. Der er det gratis å parkere, så da sparer vi litt der, fortsetter hun.
- Vi kunne kanskje ha spart enda mer hvis vi begge hadde tatt buss, men det må funke i hverdagen også. Med hockeytreningene hans rett etter jobb på ettermiddagene, og jobb/skole for meg, blir det mest praktisk sånn. Tida strekker ikke til ellers.
Spare til egenkapital
Maiken har fullført bachelor som barnevernspedagog og tar nå mastergrad. Dette er et heltidsstudium, men hun jobber en god del i tillegg. Hun har deltidsjobb både hos Tine og i Trondheim kommune. Det er viktig å strukturere dagene, med både studier og jobb er det mye hun skal rekke over.
- Det begynte vel på videregående, da jeg jobbet en del på Rema og i den lokale idrettshallen. Det er jo kjekt med penger! I tillegg stilte foreldrene mine krav om at dersom jeg skulle få bo gratis hjemme, måtte jeg spare det jeg ellers ville ha betalt i leie. Jeg fikk streng beskjed om at BSU-kontoen skulle fylles opp hvert år, ellers var det bare å betale for seg eller finne et annet sted å bo, sier hun og smiler.
Sparing er nødvendig, men kan også gjøres morsomt
Er du bevisst når det gjelder sparing?
- Jeg har blitt det etter hvert, men jeg har vel hatt mine aha-opplevelser jeg også. Først sparte jeg vel fordi mamma og pappa sa at jeg måtte for at jeg skulle få bo hjemme. Så flytta jeg ut av pikerommet for å bo i Trondheim sentrum. Jeg skulle endelig få «leve livet og være fri». Jeg storkosa meg, men fant fort ut at pengene forsvinner fort når man plutselig skal betale alt selv; husleie, strøm, mat, og ikke minst klær… Skulle jeg kjøpe ei strømpebukse kunne det ende med at jeg plutselig stod der med et helt nytt antrekk. Alt var lett tilgjengelig da jeg bodde i sentrum. Det gikk også med en del penger til fastfood. Jeg klarte ikke å spare ei krone! Da skjønte jeg at jeg måtte legge om vanene litt, ikke bare bruke penger ukritisk.
Har du og samboeren en spareplan i dag?
- Ja, vi har jo spart opp en del fra før, men innså etter å ha vært i møte med banken at vi må gjøre enda mer ut av sparingen.
For 2019 har vi satt oss som mål at vi skal spare opp 25.000 hver på BSU pluss 25.000 hver på annen konto, totalt 100.000. Det høres kanskje mye ut, men det klarer vi. Sparer vi til sammen 50.000 på BSU får vi også 10.000 i skattefradrag, det er jo gull verdt!
Jeg har forresten en sparekonkurranse med den ene venninna mi, vi melder hverandre hver gang vi har satt inn litt penger på BSU-kontoen, både for å pushe og motivere hverandre – det funker bra!
Får hjelp, men foreldrene stiller krav
Maiken og Peter ønsker å kjøpe seg bolig i løpet av et par år, men ser at det tar lang tid å spare opp nok egenkapital. Derfor har de som mange andre unge snakket med foreldrene sine om realkausjon, eller tilleggssikkerhet som det også kalles.
- Det tar tid å spare opp 15 % egenkapital. Banken informerte oss om at et alternativ er at foreldrene våre stiller sine boliger som ekstra sikkerhet for vårt lån.
Det er kanskje ikke optimalt å gjøre det på denne måten, men det lønner seg for oss å spare opp maks på BSU og få skattefradrag der så lenge vi kan. Så får vi heller betale tilbake om noen år når vi ha benyttet oss fullt ut av ordningen, sier Maiken.
Er dette greit for foreldrene dine?
- De har gjort det samme for søsteren min, så de stiller opp for meg også. De har stilt krav hele veien om at jeg og samboeren må vise at vi kan spare. Jeg føler på en måte at jeg må vise meg tilliten verdig. Det samme gjelder egentlig overfor banken. Derfor har vi satt en ganske ambisiøs spareplan, men det er klart vi skal klare å holde den.
Mange av venninnene mine er forresten i samme situasjon som meg: Vi er alle avhengige av foreldrene våre for å komme inn på boligmarkedet. Vi er vel litt redde for å vente for lenge, at prisene skal bli enda høyere, så vi vil ikke vente så mye lenger.
Tenker langsiktig ved kjøp av bolig
Maiken og Peter har tenkt nøye gjennom hvor de vil kjøpe bolig.
- Vi bor på Jakobsli (østsiden i Trondheim) nå, og vi ønsker å fortsette å bo her. Kanskje kunne vi ha spart litt på å kjøpe et annet sted i byen, men samtidig er det viktig å ha familien i nærheten. Gåavstand til foreldre og søsken gjør at vi vil spare en del transportkostnader, jeg ser jo familien min hver eneste dag, ler Maiken.
- Og så er det jo viktig at vi skal trives der vi kjøper, det vet vi at vi gjør her. I tillegg prøver vi å se litt fremover. Det kan jo hende vi får barn etter hvert, så derfor vil vi kjøpe en leilighet hvor vi kan bo i hvert fall i fem år. Skal vi kjøpe og selge igjen i løpet av kort tid blir det fort kostnader knyttet til kjøp og megler på 100.000-150.000 i ett jafs. Det tror jeg det er ganske mange som ikke tenker over det. Penger rett ut i lufta.
Helt på tampen har Maiken noen sparetips til andre som befinner seg i samme livsfase.
- Venninnene mine og jeg har latt det gå litt sport i å spare og i å kjøpe brukt. Vi har venninnekvelder hvor vi bytter klær, og når vi skal spise samles vi heller hjemme hos noen i stedet for å ta det på restaurant. Det er mye å spare på sånt.
- I tillegg er Peter og jeg kanskje litt ekstreme når det gjelder mathandel, vi handler de mest nødvendige matvarene bare én gang i måneden. Da er det forresten greit å ha investert i en stor fryser, sier hun og ler.