Logg inn nettbank
Ny finansavtalelov i 2023
En ny finansavtalelov ble vedtatt i desember 2020 og gjelder fra 1. januar 2023. Finansavtaleloven regulerer forholdet mellom deg som kunden og banken. Loven beskriver de rettighetene og pliktene du og banken har overfor hverandre. Den nye finansavtaleloven regulerer følgende:
- Hvordan avtaleinngåelse skal skje
- Angrerett for forbrukeren
- Rettigheter og plikter ved bruk av elektronisk signatur
- Hva som skal skje ved avtalebrudd eller lovbrudd
- Regler om klagebehandling
- Digitalt førstevalg for kommunikasjon
Generell informasjon om ny finansavtalelov
Sterkere forbrukervern
En viktig del av den nye loven er at den vektlegger å styrke forbrukervernet. Dette betyr at bankene og finansforetakene vil ha en utvidet plikt til å veilede og varsle kundene. Det kan innebære at bankene og finansforetakene må stille flere spørsmål for å sikre at de kan identifisere kunders behov og gi dem nødvendig informasjon. Basert på god informasjon er målet at kundene skal ta gode valg for sin økonomi.
Digitalt førstevalg
Den nye finansavtaleloven gjennomfører "digitalt førstevalg" for avtaler. Dette betyr at banken kan bruke digital kommunikasjon når meldinger om kundeforholdet skal sendes til kunde. Har du allerede avtalt å motta elektronisk kommunikasjon som e-post og SMS, vil denne kommunikasjonsformen fortsette som før.
Kunder som ikke ønsker elektronisk kommunikasjon kan reservere seg mot dette ved å ta kontakt med banken.
Du vil motta flere varslinger fra oss
Du kan oppleve å få flere varslinger fra oss enn tidligere, som for eksempel meldinger om oppsigelse av avtaler, sperring av konto, endring i avtaler og renteendringer. Du vil i disse tilfellene motta en melding fra banken.
Banken vil aldri be deg om å dele passord eller personlige koder via telefon, SMS eller andre elektroniske kanaler. I stedet vil vi be deg om å logge inn i nettbanken for å lese meldingen vi har sendt deg, eller besøke vår hjemmeside for generell informasjon.
Angrerett
Den nye finansavtaleloven har innført regler for angrerett for forbrukere som benytter seg av finanstjenester. For kredittavtaler og kausjon gjelder det en angrefrist på 14 dager, med unntak av boliglån hvor man har en særskilt betenkningstid på 7 dager.
Du har også angrerett for de fleste andre finansielle tjenester (unntatt investeringstjenester) som er inngått ved salg over telefon eller på nett og utenom bankens faste forretningslokaler. Angrefristen for disse avtalene er 14 dager, med unntak av avtaler om individuell pensjonstjeneste hvor fristen er 30 dager.
Når du skal inngå en avtale vil du motta nærmere informasjon om bruk av angreretten.
Informasjon til deg som er forbrukerkunde
For å sikre at du som kunde har tilstrekkelig informasjon om en kredittavtale før du inngår den, har banken eller kredittyter plikt til å gi deg en del forklaringer i tillegg til annen informasjon. Denne informasjonen skal inkludere de viktigste egenskapene ved avtalen, betydningen av eventuelle tilleggstjenester og konsekvensene ved mislighold.
For å sikre at du har nok informasjon til å vurdere om avtalen passer dine behov og din økonomi, kan banken stille deg kontrollspørsmål om forklaringene som gis. Forklaringene kan gis på ulike måter, avhengig av hvordan og hvor avtalen inngås. Dette kan være både skriftlig, muntlig og digitalt.
Når du søker om kreditt eller øker din eksisterende kredittramme, vil banken eller finansforetaket gjennomføre en grundig kredittvurdering av deg. Dette innebærer at de vil se på din økonomiske situasjon, for eksempel din inntekt, gjeld og formue. De vil også vurdere om du har sikkerhet for kreditten, for eksempel om du har pant i en eiendom. Dette er ikke noe nytt i finansavtaleloven, men det blir presistert i den nye finansavtaleloven.
Hvis du holder tilbake opplysninger som er relevante for kredittvurderingen, kan dette føre til at banken eller finansforetaket kan si opp avtalen i ettertid. Det samme gjelder hvis du har tatt opp kreditt sammen med andre personer, såkalte samskyldnere. Alle personene vil bli vurdert under kredittvurderingen.
Som kunde får du beskjed om hva som blir lagt til grunn i kredittvurderingen din. Det er også viktig å huske at selv om du er vurdert som kredittverdig, betyr det ikke at du automatisk vil få innvilget søknaden din om kreditt. Banken eller finansforetaket vil også vurdere andre faktorer, som for eksempel lånebeløp, løpetid og eventuelle sikkerheter før de fatter en avgjørelse.
Kredittyter er forpliktet til å avvise en kredittsøknad dersom det er sannsynlig at du ikke vil være i stand til å innfri forpliktelsene i avtalen. Det vil si at du må betale tilbake lånet i samsvar med avtalen. Det er opp til kredittyter å gjøre en vurdering av hva som anses som “sannsynlig” basert på den gjennomførte kredittvurderingen.
Kredittyter må også vurdere om sikkerheten som stilles er tilstrekkelig til å dekke lånet. Kredittyter er ikke forpliktet til å oppgi en begrunnelse for hvorfor søknaden ble avslått. Hvis kredittyter ikke oppfyller sin plikt til å gjennomføre en kredittvurdering eller til å avslå søknaden i samsvar med loven, kan søkerens ansvar etter avtalen reduseres.
I den nye loven er det et krav om betenkningstid for kunder som søker om boliglån, eller for de som skal stille som kausjonist. Det vil si at kredittyter er bundet sitt tilbud til deg i en periode på syv dager, og du kan akseptere tilbudet når som helst innenfor de syv dagene.
Hvis du inngår en låneavtale med flytende rente, kan din kredittyter sende deg varsel om endringer i renten. Det samme gjelder hvis det er avtalt at kredittyter kan endre gebyrer eller andre kostnader.
Hvis slike endringer skjer, vil kredittyter gi en forklaring for endringene. Du trenger ikke å gjøre noe når du mottar varsel om endring av avtalen. Foretar du deg ikke noe vil dette anses som et passivt samtykke til endringen som blir foreslått.
Før 1.juli 2023 hadde banker og kredittforetak mulighet til å endre renter, gebyrer og andre kredittkostnader uten samtykke fra låntakeren, i henhold til den gamle finansavtaleloven. Endringene måtte være saklig begrunnet i de alminnelige kredittvilkårene, og kunne gjøres med seks ukers varsel. Dette er imidlertid ikke lenger mulig etter at den nye finansavtaleloven trer i kraft.
Fra og med 1. juli 2023 vil forslag om endringer i renter, gebyrer og andre kredittkostnader bli sendt med to måneders varsel, i henhold til den nye finansavtaleloven. Endringer må være begrunnet på en saklig måte i de alminnelige kredittvilkårene, og aksepteres ved passivt samtykke fra forbrukeren.
Som forbruker har du rett til å si opp en kredittavtale dersom kredittyter endrer vilkårene i avtalen. Oppsigelsesfristen vil da være to måneder fra det tidspunktet du mottar varselet om endringen. Hvis du ikke ønsker å akseptere endringene, kan du velge å si opp avtalen.
Når du stiller som kausjonist i forbindelse med en kredittavtale, har kredittyter samme plikt til å gi deg forklaringer, foreta en kredittvurdering og avslå deg som kausjonist, som de har til låntaker ved inngåelse av en kredittavtale.
Forbrukere som stiller kausjon for et boliglån, har også en betenkningstid på sju dager.
Banker og andre betalingstjenesteleverandører kan ikke avslå å inngå en avtale om betalingstjenester på vanlige vilkår uten en saklig grunn. For å kunne tilby betalingstjenester til kunder bosatt eller registrert i Norge eller et annet EØS-land, må det være et lovlig opphold i Norge og ingen andre lover eller regler som hindrer avtalen. Banker og andre betalingstjenesteytere har plikt til å tilby tjenester på vanlige vilkår til disse kundene. Det er imidlertid mulig for betalingstjenesteytere å nekte å inngå avtale med kunder som ikke er bosatt eller registrert i EØS, uten å måtte oppgi saklig grunn.
Betalingstjenesteyter kan imidlertid avslå å inngå en avtale med kunder som ikke er bosatt eller registrert i EØS, uten å måtte oppgi en saklig grunn.
For å ha rett til betalingstjenester er det en forutsetning at du gir alle opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre en tilfredsstillende kundekontroll. Dersom det ikke er mulig å gjennomføre en slik kontroll, eller hvis det følger av lovregler at en kunde skal avvises, gjelder ikke denne retten.
Forbrukere som søker om en betalingskonto har krav på et svar fra banken eller betalingstjenesteyteren innen ti virkedager etter at alle nødvendige opplysninger for å avgjøre saken er mottatt.
“Betalingstjenester” inkluderer en betalingskonto og vanlige tjenester som innskudd og uttak av kontanter, samt betalingstransaksjoner med bankkort og nettbank.
BankID er imidlertid ikke en del av disse betalingstjeneste og loven gir ikke rett til kreditt.
Hvis du vil vite mer om reglene for betalingstransaksjoner, betalingstjenester og kundeforhold, kan du finne dette i kapittel 4 av den nye finansavtaleloven. Der finner du også regler om å bytte konto, oppsigelse av kontoen og sperre kontoen, for eksempel i form av kredittkort.
Som kunde har du en plikt til å bruke din elektroniske signatur (BankID) i samsvar med vilkårene i BankID-avtalen, og ta alle rimelige forholdsregler for å beskytte kodebrikke, personlig innlogging og passord.
Dette innbærer at du aldri skal dele passord og kode med andre. Hvis du oppdager misbruk av din BankID, bankkort eller kredittkort, er det viktig at du varsler banken så snart som mulig. Hvis du ikke varsler banken, kan du ha et større ansvar for tapet.
En leverandør av BankID har plikt til å ha løsninger på plass for å motta melding om misbruk av BankID fra brukeren til enhver tid. Banken er forpliktet til å bekrefte skriftlig mottak av varselet.
Banker og finansforetak er forpliktet til å ha rutiner for håndtering av klager og krav fra kundene.
Du kan klage skriftlig, enten i brevform eller digitalt. Banken eller betalingstjenesteyteren har plikt til å besvare klagen innen 15 dager, enten ved å gi et endelig svar, eller ved å informere om når du kan forvente et endelig svar. Dette gjelder ikke i ekstraordinære tilfeller som ligger utenfor bankens eller finansforetakets kontroll.
Dersom tvister ikke løses gjennom bankens eller finansforetakets klagebehandling, kan kunder bringe inn Finansklagenemda.